Kategorier
Innlegg

Hvorfor skal vi ta i bruk smarte kontrakter!

I en verden der leveransekontrakter i Nordsjøen kan være så tunge at de må fraktes med truck. Dagens kontrakter kan være så store og omfattende at man trenger alt fra revisorer, advokater, rettssystemer og spesialister til å kontrollere, sertifisere, tolke avvik, samt reforhandle om det oppstår uenigheter. Slike kontrakter har en høy kompleksitet da språk, kulturelle forskjeller og ulike jurisdiksjoner er med på å øke transaksjonskostnadene. Dagens kontrakter bærer blant annet preg av at de er kan bli svært kostbare og lite transparente.

Men hva slags forbedringstiltak kan ledelsen gjøre for å unngå disse ulempene dagens kontrakter ofte innebærer?

Ledelsen må ta i bruk det som heter smarte kontrakter (også kalt smartkontrakter) for å henge med i en stadig mer digitalisert verden, samt både spare penger og tid med denne kontraktsformen.

Hva er smarte kontrakter?

Smarte kontrakter er kort sagt: fremtidens kontrakter. Men litt mer spesifikt så er smarte kontrakter bygd opp på blokkjede-teknologi, og programmeres til å utføre bestemte handlinger så fort visse kriterier er oppfylt. Ved smarte kontrakter har vi noe som kalles «Hvis A, så B»-logikk. Om du overfører penger for produktet (eks. bolig og bil), så blir produktet (eks. bolig og bil) overfør fra selger. Alt dette skjer automatisk og bekreftes på den offentlige transaksjonshovedboken, og dette vil skje uten en tredjepart.

Nick Szabo er personen bak begrepet smarte kontrakter, så det er kanskje ikke så rart at det da er han som har den mest kjente definisjonen av smarte kontrakter. Han forklarer forklarer det slikt «Hvis A, så B»-logikken på en enkel måte ved kjøp av brus på en brusautomat:

  1. Du putter penger på automaten.
  2. Du trykker på den brusen du ønsker.
  3. Automaten kontrollerer at du har betalt nok for brusen.
  4. Automaten gir deg brusen.

Blokkjedene i disse smartkontraktene gir oss gjennomsiktige datalagringsmekanismer, som er uforanderlige. Dette gjør at alle de involverte partene har lik tilgang til transaksjonsdata.
Transaksjonene utløses automatisk ved bruk av avanserte algoritmer når bestemte kriterier er nådd.

Hva kan vi bruke smartkontrakter til?

Denne kontraktsformen kan brukes i så godt som alle tilfeller, alt fra kjøp og salg av bygninger til å forhindre korrupsjon, dokumentere produktets bærekraftighet, eller raskere pengeflyt. Selv inni i bedriften kan smarte kontrakter brukes til en rekke forskjellige formål, der kanskje det viktigste og åpenbare er å sikre en rettferdig organisasjonsstyrelse.

Smarte kontrakter kan også brukes om to eller flere bedrifter skal samarbeide, så kan smartkontrakene passe på kontraktoverholdelse og god arbeidsflyt. Om avtalen er digitalisert og sekvensen automatiseres, så vil man unngå problemer som ubetalte betalinger for tjenester, endringer i avtaler underveis eller misforståelser.

Smarte kontrakter kan selvfølgelig også brukes internt i selskapet som å sikre sensitiv bedriftsinformasjon samt begrense lekkasje i utsatte bedrifter og industrier. Ved å ta i bruk denne teknologien så vil man ved en offentlig transaksjonshovedbok kunne dokumentere alt av transaksjoner, på den måten vil enhver bedrift bli både sikrere og mer gjennomsiktig.  

Smartkontrakter sørger i prinsippet for å skape selvstyre eller autonomi. Partene i kontrakten kan lage kontrakten slik det passer dere best, ettersom at avtaleretningslinjene programmeres inn i selve smartkontrakten. Dette sørger for at ingen kan bryte kontrakten. Om det skulle oppstå uenigheter, så vil blokkjede-nettverket bekrefte historikken i kontrakten. Historikken i smartkontraktene er offentlige, og alle transaksjonene kan verifiseres, og de kan heller ikke endres når de først er bekreftet i nettverket. Vi kan altså si at smartkontraktene blir skrevet i stein.  

Smarte kontrakter skaper tillit.

Ved inngåelse av vanlige kontrakter så må det ofte en del tillit til, men ved bruken av smarte kontrakter så blir man mindre avhengig av tillit da kontrakten er digital og automatisert. Som jeg har vært inne på tidligere så blir blokkjede-nettverket koblet opp mot en offentlig transaksjonshovedbok som passer på at begge partene overholder kontrakten.

Smarte kontrakter i form av bærekraft.

Smarte kontrakter har som nevnt mange bruksområder, og det gjelder selvfølgelig også innenfor begrepet bærekraft. Et eksempel på bruken av smarte kontrakter i form av bærekraft er ved fiske av tunfisk. Er tunfisken fisket av «slaver» på en tunfiskbestand som er utrydningstruet? Er maten fraktet under riktige forhold? Dette er informasjon som både forbrukere og alle parter som er i kontakt med produktet fra fangst til den blir servert hos forbruker.
Ved bruk av smarte kontrakter og bruk av blokkjede-teknologi som GPS-data, kan aktiviteter og omstendighetene rundt kontrolleres og spores for å være sikker på at produktene er bærekraftige og kommer fra etiske arbeidsforhold, og ikke fra for eksempel u-land med totalitære regimer.

Eksempler på dataer vi kan samle inn er navn på fiskeren, klokkeslett tunfisken ble fisket, tid fisken ble nedfryst, temperaturen under transporten, hvor fisken ble pakket, osv.

image-3.303899.41941.20170510112406.056c8a603b (512×341)
https://frifagbevegelse.no/image-3.303899.41941.20170510112406.056c8a603b?size=512

Dersom det skulle forekomme feil ved produktet, kan en raskt finne hvor i forsyningskjeden feilen har oppstått og blitt eksponert for uakseptable forhold. Ved tunfisk-eksemplet, om det er feil med f.eks. mengde/vektdata, temperaturdata, transport og tid så vil sensorstyrte data ved bruk av algoritmer flagge ut produkter.
Walmart har i samarbeid med IBM klart å lage sporingssystemer for hele sin egen forsyningskjede som gjør at det bare tar rundt 2,2 sekunder å identifisere hvem som er den ansvarlige for dårlig kvalitet.

Smarte kontrakter kan også få en særdeles viktig rolle under kampen mot grønnvasking. Under dagens tradisjonelle kontrakter kan det være vanskelig å avsløre grønnvasking, samt tyveri og omsetning av falske produkter. Smarte kontrakter vil være en effektiv måte i å avdekke og avsløre disse uærlige aktørene.

Konklusjonen er tydelig:

Ledelsen burde helt klart gjøre seg opp om nå- og fremtidens kontraktsform. Smarte kontrakter har en rekke fordeler som dages tradisjonelle kontrakter ikke har. Dette er fordeler en kan utnytte både innad og utad i selskapet. Det å kunne slå ned på grønnvasking og andre ikke bærekraftige aktiviteter kan tjene selskapet på sikt.

Kilder:
https://teknologiradet.no/wp-content/uploads/sites/105/2019/01/Saken-forklart_Blokkjede_korr.pdf
https://coinweb.no/hva-er-smartkontrakter/
https://www.digi.no/artikler/kommentar-fem-teknologier-som-endrer-naeringslivet/470217
https://no.wikipedia.org/wiki/Smart_kontrakt
https://www.dn.no/innlegg/det-gronne-skiftet/tunfisk/smarte-kontrakter/innlegg-smarte-kontrakter-er-veien-til-gronnere-og-mer-lonnsomme-forsyningskjeder/2-1-982338

6 svar til “Hvorfor skal vi ta i bruk smarte kontrakter!”

Hei Fredrik!
Dette er et fint første innlegg, med et spennende tema 🙂 Det er bra at du har med kildeliste nederst, og det er også fint med underoverskrifter slik at hele innlegget blir oversiktlig. Til neste gang vil jeg gjerne utfordre deg til å krydre innlegget med bilde(r) – bare husk å kreditere hvor du låner det fra. Det kan også være veldig fint å referere mer i løpende tekst, gjerne med hyperlink. Stå på!

Stine

Legg igjen en kommentar til Stine Sauro Hellsten Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *